Kongen går i jorda for å gjenoppstå
Tida er inne for å innføre ei ny tidsrekning og for å sette eit skille mellom i går og i dag - krossfestinga er umulig å unngå.
Eg kunne alltids blogga om kor herlig det var å ta lappen, at eg har kapra den mest fantastiske jenta, all musikken som er verdt å få med seg, kor moro det er å spele Fifa med kompisar, korleis eg skilla på årets første matteprøve, kvifor eg har gangsperr i heile kroppen i dag eller kor mykje eg gler meg til å reise til Praha neste veke, men eg har verken tid eller ork til å keep blogging strong.
Det skjer rett og slett for mykje anna eg ikkje kan la gå i frå meg!
Sjølv om det hadde vert passande at VG oppretta ein protokoll kor alle kunne dele sitt savn etter gode innlegg, tvilar eg på at det skjer, så eg skal heller opne for å ta i mot kommentarar under her som kan påvirke meg til å komme tilbake.
For hugs, oppstandelsar har skjedd før.
Takk til alle som har følgt bloggen og på sitt vis gjort den betre - man kjem langt med karma.
Man bør alltid vere beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere - uten stans.
Men med hva? Med vin, poesi eller med dyd, alt etter behag. Men berus dere.
Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet - spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare dere: - Tiden er inne for å beruse seg! For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.
- Charles Baudelaire, frå Les Fleurs du mal
Eg kunne alltids blogga om kor herlig det var å ta lappen, at eg har kapra den mest fantastiske jenta, all musikken som er verdt å få med seg, kor moro det er å spele Fifa med kompisar, korleis eg skilla på årets første matteprøve, kvifor eg har gangsperr i heile kroppen i dag eller kor mykje eg gler meg til å reise til Praha neste veke, men eg har verken tid eller ork til å keep blogging strong.
Det skjer rett og slett for mykje anna eg ikkje kan la gå i frå meg!
Sjølv om det hadde vert passande at VG oppretta ein protokoll kor alle kunne dele sitt savn etter gode innlegg, tvilar eg på at det skjer, så eg skal heller opne for å ta i mot kommentarar under her som kan påvirke meg til å komme tilbake.
For hugs, oppstandelsar har skjedd før.
Takk til alle som har følgt bloggen og på sitt vis gjort den betre - man kjem langt med karma.
Man bør alltid vere beruset. Alt beror på det: Det er alt hva det dreier seg om. For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere - uten stans.
Men med hva? Med vin, poesi eller med dyd, alt etter behag. Men berus dere.
Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedadgående eller helt forsvunnet - spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare dere: - Tiden er inne for å beruse seg! For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.
- Charles Baudelaire, frå Les Fleurs du mal
